Å ta eit dikt
Ein kjend poet stal eit dikt ein gong og gav det ut som sitt eige. Ho meinte diktet var for godt til ikkje å verta publisert.
Eg har òg teke eit dikt ein gong. Men eg tok det frå ei t-banevogn i Oslo. Det var eit dikt av Olav H. Hauge, diktet vårt, tenkte eg og eg tok det for å ha det på veggen. Kjærasten min vart flau då eg gjorde det og gjekk ut ei anna dør, men dei eg høyrde seia noko i vogna, dei sa «Ho torde...».
I går fortalde eg om dette framfor ein fullsett sal på ein Hauge-kveld i hovudstaden.